LITT HISTORIE

BASERT PÅ UTDRAG FRA SEMESTEROPPGAVE AV RONALD ELLINGSEN

Etableringen av AIL Glomgutten

Idrettens opprinnelige røtter lå ikke i arbeiderklassen. Som beskrevet tidligere, ble idretten først en kampsak da den ble knyttet til faglige og politiske spørsmål. Dette gjaldt også i industrisamfunnet Glomfjord, hvor klassetilhørighet og identitet spilte en viktig rolle.

Den organiserte idretten i Glomfjord ble innført av det som kan kalles borgerskapet. Sentrale personer i Glomfjord Turn- og Idrettsforening (stiftet 1918, skiftet navn til Glomfjord Idrettsforening (GIF) i 1921) tilhørte ledelsen ved Glomfjord Kraftverk. Lagets første formann var kontorsjef Odlaug, som satt i fem år. Etter ham hadde formennene titler som kaptein, viseformann, lærer, ingeniør, maskinist og materialforvalter.

Frem til 1928 var det lite aktivitet i GIF. I januar dette året arrangerte foreningen en fest for å markere ny start og 10-årsjubileum. Opplegget, menyen og deltakerlisten viste at denne festen lå utenfor rekkevidde for de fleste arbeidere, noe som bekreftet ungdommens inntrykk av foreningen.

De opplevde klasseforskjellene i GIF så store at noen av arbeiderungdommen fikk fedrene med på å hjelpe til med å etablere et eget idrettslag.

Stiftelsen av et arbeideridrettslag

Protokollen for "Glomguttens" periode fra 25. mars 1928 til 21. oktober 1933 åpner med referat fra det konstituerende møtet i Arbeidernes Idrettslag, avholdt 25. mars 1928. Møtet var sammenkalt av Glomfjord Arbeiderparti, som allerede hadde skaffet 41 medlemmer.

Ole Hillestad senior ble lagets første formann, en stilling han hadde frem til generalforsamlingen 14. oktober 1928, da han trakk seg.

På stiftelsesmøtet ble det referert skriv fra Arbeidernes Idrettsforbund (AIF) og forbundets mønsterlover. Det nye styret fikk i oppdrag å utarbeide egne lover og komme med forslag til navn på det nye laget.

At AIF var en del av den organiserte arbeiderbevegelsen, gjorde det naturlig at Glomfjord Arbeiderparti tok initiativet. På 1920-tallet var Arbeiderpartiet opptatt av å etablere egne idrettslag som en del av den politiske kampen mot de borgerlige. Den harde politiske situasjonen i landet og lokalt – med arbeiderbevegelsens valgseier i 1927 og dannelsen av Hornsrud-regjeringen vinteren 1928 – førte til at det ble to konkurrerende idrettslag på et lite sted. Ingen enkeltsak, som streikebryteri, var utslagsgivende; det var et resultat av den politiske skjerpingen.

Likevel gikk det syv måneder før laget formelt ble medlem av AIF, noe som skjedde på generalforsamlingen 30. oktober 1929.

Kontekst: Stabilitet og engasjement

På denne tiden opplevde Glomfjord en periode med arbeidsmarkedstabilitet. Gjennom A/S Haugvik Smelteverk kunne ungdom og menn i yrkesaktiv alder få arbeid i nærområdet. Økt stabilitet førte til økt interesse for fritidsaktiviteter, politisk og sosialt engasjement, og ikke minst idrett. Dette ble drevet frem både av politisk agitasjon fra AIF og av avisenes fokus på idrettsresultater.

Hvilke saker engasjerte AIL Glomgutten seg i?

En gjennomgang av lagets protokoller viser at engasjementet deres kan deles inn i fem hovedkategorier:

1. Idrettslige aktiviteter
2. Utbyggingssaker
3. Politiske saker
4. Forholdet til Glomfjord Idrettsforening (GIF)
5. Sosiale sammenkomster

Idrettslige aktiviteter

Laget drev med en rekke aktiviteter: friidrett, turn/gymnastikk (for både kvinner og menn), skiidrett (slalom, langrenn og hopp), fotball, boksing og skøyteløp. De deltok i konkurranser med andre AIF-tilsluttede lag i regionen, og noen medlemmer deltok også i nordnorske, nasjonale og internasjonale arbeideridrettsstevner.

I starten var det bare seks arbeideridrettslag i Nordland. Glomgutten hørte først til under Helgeland krets av AIF, med konkurrenter i Mosjøen, Grane og Grong. På grunn av geografiske, kommunikasjonsmessige og økonomiske utfordringer, vedtok laget på generalforsamlingen 21. oktober 1933 å melde seg inn i Salten Arbeideridrettskrets. Dette ga nye konkurrenter fra Sulitjelma, Finneid, Valnesfjord, Rognan og Bodø.

Kvinneidretten ble ivaretatt gjennom et eget kvinneutvalg, og fra 1938 et eget styre for kvinneidrett. AIF sentralt var opptatt av å utvikle kvinneidrett, og instruktører som Solveig Gjerstad reiste rundt for å lære opp i spill som nettball (volleyball).

Utbyggingssaker

To store utbyggingsprosjekter var en skibakke og en idrettsplass. Allerede på det første styremøtet 9. april 1928, som ble avholdt i en provisorisk bakke, ble et utvalg valgt for å forhandle med Glomfjord Kraftverk og A/S Haugvik Smelteverk. Kraftverket ga tillatelse til å bruke en eksisterende bakke, og etter mye dugnadsarbeid ble bakken innviet med renn 20. januar 1929.

Spørsmålet om en felles idrettsplass var en langvarig og vanskelig sak. Smelteverket tilbød en tomt og 3500 kroner til en felles plass, men pengene var søkt om og ble tildelt GIF. Glomgutten kunne ikke godta betingelsene for samarbeid, noe som viste hvor dype de sosiale motsetningene var. Til slutt startet arbeideridrettslaget arbeidet med sin egen bane, som ble offisielt åpnet 1. september 1935.

Politiske saker

Lagets ideologiske forankring i arbeiderbevegelsen kom tydelig frem. Medlemmene ble oppfordret til å delta i 1. mai-feiringen. Det ble behandlet saker knyttet til internasjonal solidaritet, som en søknad om støtte til en delegasjon til Sovjetunionen (laget sendte en hilsen i stedet for penger), og anmodninger om støtte til internasjonale arbeideridrettsstevner og antifascistiske arrangementer (som regel avvist på grunn av dårlig økonomi). Styret vedtok også en resolusjon mot naziregimet i Tyskland.

Laget samarbeidet tett med lokale fagforeninger, som ga økonomisk støtte. På sosiale sammenkomster ble det vist propagandafilmer fra arbeiderbevegelsen. En gjengående kampsak var protester mot at AIF krevde kontingent fra arbeidsløse medlemmer. Møter ble ofte avsluttet med å synge "Internasjonalen".

Forholdet til Glomfjord Idrettsforening (GIF)

Forholdet mellom lagene var en konstant tema. Kort etter etableringen av Glomgutten var det "spredte forsøk" på tilnærming. På et styremøte 15. oktober 1928 ble det besluttet at formannen og et annet medlem skulle snakke med GIFs formann Odlaug om en mulig sammenslåing.

Dette førte imidlertid ikke fram. På medlemsmøtet 9. desember 1928 ble det enstemmig vedtatt at Glomgutten skulle "stå fritt" og ikke bli medlem av GIF. Etter at Glomgutten formelt ble medlem av AIF i 1929, som oppfordret til boikott av idrett i regi av det borgerlige idrettsforbundet, hardnet forholdet ytterligere til.

Konflikten kom tydelig frem i idrettsplass-saken, hvor GIF ifølge Glomguttens protokoll "hadde forsøkt å motarbeide Glomgutten". Det var også tilløp til splittelse innenfor Glomgutten, da det i 1934 ble hevdet at noen medlemmer hadde spredt rykter og selv søkt om medlemskap i GIF. Disse påstandene ble benektet av de involverte.

Tegnsett og kjør korrektur på denne teksten. GJør overskrifter mer tydelig. Ikke gjør endringer på selve innholdet

ETABLERINGEN AV AIL GLOMGUTTEN

Idretten hadde ikke sin opprinnelse innenfor arbeiderklassen. Som det er redegjort for i det første del av oppgaven, ble dette først en kampsak når en koblet idretten - og dens virksomhet - opp mot faglige og politiske betente problemstillinger. Her var heller ikke industrisamfunnet Glomfjord noe unntak - med tanke på klassetilhørighet og identitet.

Den organiserte idretten ble innført av det som kan betegnes som borgerskapet i Glomfjord. Sentrale personer innenfor Glomfjord Turn- og Idrettsforening (stiftet i 1918 - endret i 1921 navnet til Glomfjord Idrettsforening) tilhørte Glomfjord Kraftverks ledelse.

Lagets første formann var kontorsjef Odlaug. Han innehadde ledelsen av laget i fem år. De påfølgende formennene hadde sivile titler som kaptein, viseformann, lærer, ingeniør, maskinist og materialforvalter.

Det var liten aktivitet å spore i Glomfjord Idrettsforening (GIF) fram til 1928. I januar 1928 samlet foreningen seg til fest for å markere ny start samtidig med 10-års jubileum. Opplegg, meny og deltakerliste vitnet om at festen lå utenfor rekkevidde for arbeidere flest, og bekreftet ungdommens syn på foreningen.

Klasseforskjellene i lokalsamfunnet, slik arbeiderungdommen mente å registrere den i Glomfjord Idrettsforening, gjorde at noen fikk fedrene med på å hjelpe seg med et eget idrettslag.

STIFTELSEN AV ET ARBEIDERIDRETTSLAG

"Glomguttens" forhandlingsjournal (protokoll) for perioden 25. mars 1928 til 21. oktober 1933 åpner med referat fra det konstituerende møte i Arbeiderens Idrettslag 25. mars 1928. Møtet var sammenkalt av Glomfjord Arbeiderparti som også hadde tegnet en del medlemmer, i alt 41.

Ole Hillestad senior ble lagets første formann. Denne innehadde han fram til generalforsamlingen 14. oktober 1928, hvor han frasa seg formannsvervet.

På det konstituerende møtet i mars 1928 ble både svarskriv fra Arbeiderens Idrettsforbund og forbundets mønsterlover referert til forsamlingen. I tillegg ble det nye styret pålagt å utarbeide utkast til nye lover, og å komme med forslag til navn på det nye idrettslaget.

Log med at AlF var en del av den organiserte arbeiderbevegelsen i Norge, var det ikke unaturlig at det var Glomfjord Arbeiderparti som tok initiativet til å få etablert et "Arbeiderens Idrettslag" på stedet. Det norske Arbeiderparti var i 1920-årene opptatt av å få etablert egne arbeideridrettslag, bl.a. som en del av den politiske kampen som foregikk mot de borgerlige.

Det var altså den harde politiske situasjonen i landet - og i Glomfjord - som førte til at det kom til å bli to konkurrerende idrettslag på et sted - som i dagens situasjon har mer enn nok med å opprettholde et idrettslag. Men det var ingen spesiell enkeltsak som ble utslagsgivende, slik som streikebryteriet i begynnelsen av 1920-årene. Dette falt sammen med den nye giv for Glomfjordsamfunnet.

Tidsmessig falt det også sammen med skjerpingen av den politiske fronten, som førte til arbeiderbevegelsens valgseier i 1927 og dannelsen av Hornsrudregjeringen vinteren 1928. Likevel gikk det syv måneder før laget meldte seg inn i AlF. Det skjedde på generalforsamlingen 30. oktober 1929.

KONTEKST: STABILITET OG ENGASJEMENT

Glomfjord kom nå inn i en periode preget av stabilitet - arbeidsmarkedsmessig sett. Ungdom og menn i yrkesaktiv alder hadde nå muligheten - gjennom AlS Haugvik Smelteverk - å få et arbeidstilbud i sitt bo-område. Økt stabilitet førte også til økt interesse for fritidsaktiviteter, og politisk og sosialt engasjement.

I dette lå også økt interesse for idrett, både gjennom politisk agitasjon fra AIF, men også gjennom avisenes fokus på rene idrettsaktiviteter og resultat.

HVILKE SAKER ENGASJERTE AIL GLOMGUTTEN SEG I?

En gjennomgang av lagets protokoller viser hvilke saker AlL Glomgutten engasjerte seg i. Disse kan deles inn i fem hovedkategorier:

• Idrettslige aktiviteter
• Utbyggingssaker
• Politiske saker - med tilknytning til AlF og arbeiderbevegelsen for øvrig
• Forholdet til Glomfjord Idrettsforening
• Sosiale sammenkomster

IDRETTSLIGE AKTIVITETER

Av aktiviteter kan nevnes:

• Friidrett
• Turn/gymnastikk, både for damer og herrer
• Ski-idrett (slalom, langrenn og hopp)
• Fotball
• Boksing
• Skøyteløp (når forholdene tillot det)

I flere av aktivitetene deltok laget i konkurranser med andre idrettslag som var tilsluttet AIF, både i kretsen og i landsdelen. Noen deltok også i nordnorske, nasjonale og internasjonale arbeideridretts-stevner.

I de første årene i lagets historie fantes det bare seks arbeideridrettslag i Nordland. I perioden fram til oktober 1933 sorterte laget under Helgeland krets av AlF. Konkurrentene befant seg i Mosjøen, Grane og Grong. Både de geografiske- og kommunikasjonsmessige forholdene, og ikke minst de økonomiske, gjorde at AlL Glomgutten på generalforsamlingen 21. oktober 1933 vedtok å melde seg inn i Salten Arbeideridrettskrets.

Det førte igjen til at de nye konkurrende lag kom fra Sulitjelma, Finneid, Valnesfjord, Rognan og Bodø. I en periode var det også et arbeideridrettslag i nabokretsen Ørnes, nemlig AIL Freidig fra Spildra.

Kvinneperspektivet i idretten ble ivaretatt gjennom nedsettelse av et eget kvinneutvalg. Et eget styre ble valgt på halvårsmøtet 30.05.38. I samme møte, under punktet "Kvinneidrett", ble det redegjort for reglene i nettball (volleyball). Dette var for øvrig en konsekvens av politikken til AlF sentralt. Instruktører reiste rundt i landet og foresto opplæring i dette spillet.

l artikkelen "Nettball i Arbeidernes Idrettsforbund - idrett for kvinner eller kvinneidrett?" av Kolbjørn Rafoss (i Heimen bd. 36 1999), står det skrevet at Solveig Gjerstad dro på en tre ukers tur til Glomfjord, Sulitjelma, Bodø og Valnesfjord. Dette skjedde i 1938.

UTBYGGINGSSAKER

• Skibakke
• Idrettsplass

På det konstituerende møtet i Glomgutten ble styret pålagt å finne en brukbar hoppbakke. To uker senere, 9. april 1928, ble det første styremøtet i laget avholdt i "den utsette skibakke". På møtet ble det valgt en komite som skulle forhandle med ledelsene for Glomfjord Kraftverk og AlS Haugvik Smelteverk om skibakke og idrettsplass.

De første forhandlingene ble ført med ingeniør Lund på kraftverket. Den 10. mai 1928 avga utvalget rapport for styret. I den het det: "Angående skibakke uttalte Lund at det stod fritt for laget at benytte den av os utsette skibakke."

Bakkekomiteen ble gitt i oppdrag å sette i gang arbeidet i bakken. Allerede påfølgende vinter var den i brukbar stand. Det meste av arbeidet ble utført på dugnad. Den 20. januar 1929 ble det arrangert åpningsrenn i bakken.

Da Glomgutten ble stiftet, var det ingen skikkelig idrettsplass i Glomfjord. Ved siden av skibakke-spørsmålet var anlegg av idrettsbane den første store saken laget fikk å arbeide med. Sistnevnte er en gjenganger i protokollene tillaget.

Regulering av grunn, forholdet til de store bedriftene på stedet - Glomfjord Kraftverk og NS Haugvik Smelteverk, og forholdet til- og konkurransen med GIF om hvem som skulle være eier av idrettsplassen, var sentrale problemer som måtte løses.

Ledelsen ved smelteverket mente at det ville være unødvendig å opprette mer enn en idrettsplass på stedet. I den forbindelse ble det kjent at "verket" ville stille ei tomt og et beløp på kr. 3 500,- til rådighet for felles idrettsplass. Det var Glomfjord Idrettsforening som hadde søkt om støtte, og beløpet ble derfor stilt til rådighet for dem.

En større korrespondanse mellom de to lagene fant sted. (Behandlingen av disse problemene er nokså grundig redegjort for i lagets protokoller.)

Saken endte med at Glomgutten ikke kunne godta betingelsen for samarbeid om opparbeidelse av felles plass. Såpass dypt gikk altså de lokale, sosiale motsetningene.

Det førte igjen til at arbeideridrettslaget begynte arbeidet på egen bane. Denne ble offisielt åpnet 1. september 1935.

POLITISKE SAKER

Lagets ideologiske forankring kommer stadig til uttrykk i det som forefinnes i protokollene. Bl.a. ble "Glomguttene" oppfordret til å delta i 1. mai - feiringa. På styremøtene og flere av medlemsmøtene ble det behandlet en betydelig mengde saker som gjaldt forholdet til arbeiderbevegelsen i andre land.

• Søknad fra Sovjetunionens Venner om pengestøtte til en delegasjon til Russland. Laget hadde ikke råd til å gi økonomisk støtte, men styret sendte sendte en hilsen til de russiske arbeidere med delegasjonen. Dette var også oppe som sak på medlemsmøtet 23. mars 1932.
• Laget mottok flere anmodninger om støtte til internasjonale arbeideridrettsstevner, spartakiader og også anti-fascistiske stevner. Alle slike forespørsler om bidrag ble avslått pga. lagets dårlige økonomi.

Styret vedtok også en resolusjon mot nazi-styret i Tyskland.

Idrettslaget hadde et godt samarbeid med lokale fagforeninger, bl.a. mottok de økonomisk støtte og hjelp. På lagsfester og andre sosiale sammenkomster ble det vist propagandafilmer med direkte tilknytning til arbeiderbevegelsen.

En kampsak - som går igjen i protokollene er skarpe protester mot at AlF krevde kontingent fra lagets arbeidsløse medlemmer. Her var et annet av mellomkrigstidens vanskelige spørsmål på dagsorden: Den vonde arbeidsledigheten, som heller ikke Glomfjord slapp helt unna.

For øvrig var det ikke uvanlig at "møtet blev avsluttet med Internasjonalen" eller som på medlemsmøtet 22. mai 1939: "Møtet ble ledet av formannen og åpnet med 1. vers av Internasjonalen."

FORHOLDET TIL GLOMFJORD IDRETTSFORENING

Dette er en sak som er gjenganger i både styre- og medlemsmøter. I perioden etter konstitueringen av laget, men før innmeldingen i AlF, var det "spredte forsøk" på tilnærming til Glomfjord Idrettsforening. På styremøtet 15. oktober 1928 står følgende formulert under punkt 3:

"Formannen og Krokstad skal snakke med Odlaug (GIF) om å få en ordning mellom det borgerlige og arbeidernes idrettslag slik at begge lag går sammen til ett. Hvis en sådan ordning kommer i stand, blir den besluttede fest utsatt til senere. De nye lover blir da heller ikke utarbeidet før senere."

På medlemsmøtet 9. desember 1928 ble det enstemmig besluttet at idrettslaget Glomgutten skulle stå fritt, og at innmeldelse i Glomfjord Idrettsforening ikke skulle skje.

På det neste medlemsmøtet, 3. februar 1929, var det kun en sak på dagsorden: "Angående sammenslutning med Glomfjord Idrettsforening". Bakgrunnen for dette var et felles styremøte mellom de to idrettslagene, hvor GIF hadde innkalt Glomgutten til møte om ovennevnte. GIF var tydeligvis ikke helt begeistret over at det skulle bli to lag på stedet.

Følgende forslag ble framsatt - og fikk enstemmig tilslutning:

"Idrettslaget Glomgutten fortsetter å stå på fritt grunnlag, for fri utvikling. Lagets oppgaver er å arbeide for idretten på stedet iførste rekke, og alle idrettsinteresserte har anledning til å bli medlemmer."

Forhandlingsfasen var definitivt over da Glomgutten meldte seg inn i Arbeidernes Idrettsforbund i oktober 1929. AlF oppfordret arbeideridrettslagene til å boikotte alle idrettsarrangement i regi av NLFI. Dette fikk selvsagt også følger for forholdet mellom GIF og AIL Glomgutten.

En del eksempler viser at forholdet hardnet til:

• Idrettsplass-spørsmålet kom man ikke fram til noe samarbeid. Dette var en gjenganger over flere år. I protokollen fra medlemsmøtet 22. august 1933 står følgende formulert: "Man hadde kjennskap til at Glomfjord Idrettsforening har forsøkt å motarbeide Glomgutten."
• Et sitat fra Glomguttens protokoll fra medlemsmøtet 24. august 1934 viser også tilløp til splittelse innen laget:

"Følgende uttalelser påstås å være gitt av lagets medlemmer til Glomfjord Idrettsforenings medlemmer:

1. Glomguttens penger går til en bestemt familie innen laget.
2. Det var ikke lagets aktive medlemmer som forkastet samarbeidet med Glomfjord Idrettsforening (i anledning plass-spørsmålet)

Dessuten påstås at følgende medlemmer har søkt medlemskap i Glomfjord Idrettsforening: (Disse fire blir ikke gjengitt med navn.)"

På forespørsel fra formannen om dette er tilfelle nekter samtlige og erklærer seg villige til å underskrive erklæring herom.